Samerett

Samerett
Samerett er et sammensatt rettsområde som angår samenes rettsstilling i Norge som folk, og som urfolk. Det er både privatrettslige og offentligrettslige spørsmål knyttet til fagets nedslagsfelt. Som utgangspunkt kan alle juridiske problemstillinger være samerettslige spørsmål, så fremt spørsmålet omfatter den samise befolkningen. Grunnhensynet bak at det skilles mellom nordmenn og samer i rettsvitenskapen er at både nordmenn og samer har lik rett til å fremme og videreutvikle sin kultur, og sitt språk.

 I 1987 vedtok Stortinget Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold etter en lang prosess gjennom Alta-saken i 1979-82, med Samerettsutvalgets innstilling NOU 1984:18 som også førte til opprettelsen av Sametinget i 1989. Videre ble det laget en egen lovbestemmelse i Grunnloven, som nå lyder: «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske fol­kegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». 

Norge var det første landet som ratifiserte ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk i 1990, og anerkjente da samene som urfolk i Norge. Finnmarksloven ble vedtatt i 2005 som førte til opprettelsen av Finnmarkseiendom der 3 fra Sametinget og 3 fra Finnmark fylkesting sitter i styret og forvalter grunnen i Finnmark som utgjør ca 97% av landarealet i fylket.

Videre er det en rekke internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter som berører fagfeltet samerett. Sametinget har en lovfestet konsultasjonsrett som ble realisert i 2018 – en videreføring av konsultasjonsavtalen med regjeringen som opprinnelig ble etabler i 2005. Reindriftsretten utgjør en sentral del av sameretten og regulerer forholdet mellom reindriften og andre tingsrettslige rettighets spørsmål samt de interne forhold i reindriften.

Advokatconsult kan bistå juridisk i spørsmål knyttet til samers rettigheter til opprettholdelse av kultur og videre utvikling.