Panterett

Panterett
Etablering av pant i en formuesgjenstand foretas for å sikre at et krav skal bli oppfylt fra den som eier formuesgjenstanden. Den som har rettigheten til pantet – «panthaver» – har eksklusiv særrett til å søke dekning for sitt krav i det aktuelle formuesgodet som er pantsatt. Den nevnte særrettigheten innebærer at pantet er til fortrengsel for eierens øvrige kreditorer. De kreditorer som ikke har etablert en slik særrettighet, må søke om utleggspant ved namsmannen.

Den som eier formuesgodet det er tatt pant i, blir betegnet som «debitor». Dersom debitor misligholder pantekravet, kan den som innehar en panterettighet – med bistand fra myndighetene – selge formuesgjenstanden ved tvangsfullbyrdelse, og få dekning for sitt krav i salgssummen.

Et praktisk eksempel er etablering av boliglån, hvor den aktuelle bank gjerne har pant i boligen som sikkerhet for tilbakebetaling av lånet. Dersom det er forutsatt at banken har første prioritets panterett, vil banken ved mislighold av boliglånet få innfridd sitt krav ved tvangssalg av den aktuelle bolig – før øvrige kreditorer får dekning.

Vi anbefaler at panteretter offentlig registreres ved tinglysning i Løsøreregisteret og/eller andre tinglysingsregistre.  Tinglysing foretas for å sikre at panteretten får rettsvern, slik at den blir beskyttet mot konkurrerende rettighetshavere som ikke har tinglyst, eventuelt tinglyst på et senere tidspunkt. Eksempler på hva som kan tinglyses er pant i fast eiendom, ulike fartøy, driftstilbehør, løsøre samt rettigheter som vei-, forkjøps- eller bruksrett.

Ved salg av et objekt det er tatt flere pant i, må det foretas en vurdering av hvilken innbyrdes prioritet de ulike panterettighetene har. De ulike panthaverne vil få dekning etter prioritet så langt salgssummen rekker. Prioritet er rettslig regulert, og vil bl.a. avgjøres etter hvilke(n) avtale(r) som foreligger mellom panthaverne, eventuelt etter hvilke panthavere som har sikret seg rettsvern først (sikringsakt).

I norsk rett finnes det tre hovedtyper av panterett:

Kontraktspant
Panthaver og pantsetter kan innbyrdes etablere en panterettighet ved avtale. Ved kontraktspant kreves det særskilt hjemmel, eksempelvis i lov. Videre er det et krav at den aktuelle formuesgjenstanden kan overdras, da dette er en forutsetning for at det kravet pantet skal sikre, kan innfris ved å omgjøre gjenstanden til penger. Kontraktspant i fast eiendom o.l kan bekreftes ved utstedelse av pantedokument.

Kontraktspant er en praktisk form for pant i forbindelse med etablering av boliglån i bank. Det kan også stiftes panterett som sikkerhet for tredjemanns forpliktelser, herunder når foreldre stiller ekstra pant som sikkerhet for sine barns boliglån.

Utleggspant
Namsutleggspant og skifteutleggspant er to ulike typer av utleggspant. Ved namsutleggspant stiftes pantet av namsmyndighetene ved utleggsforretning i forbindelse med ordinær gjeldsinndrivelse. Ved usikrede krav kan kreditorer innlevere begjæring til namsmannen om namsutleggspant dersom det foreligger tvangsgrunnlag. Pantet kan som hovedregel etableres i alle eiendeler tilhørende debitor.

Skifteutleggspant kan stiftes av skifteretten til sikkerhet for krav under skiftebehandling, eller som ledd i et felleseie- eller dødsboskifte.

Legalpant
Dersom en panterettighet har direkte hjemmel i lov, kalles rettigheten «legalpant». Som hovedregel nyter denne type panterettigheter rettsvern uavhengig av sikringsakt, herunder for eksempel tinglysing. Legalpant har første prioritet før annen type pant, og assosieres gjerne som sikkerhet for skatte- og avgiftskrav relatert til fast eiendom.