Utlendingsrett

Utlendingsrett
Utlendingsrett er et rettsområde som omfatter utlendingers særlige rettigheter og plikter i Norge. Området inneholder regler om regulering av og kontroll med utlendingers inn- og utreise av Norge, samt vedkommendes​ opphold i riket. Utlendingslovgivningen har som formål å legge til rette for lovlig bevegelse over landegrensene, og ivareta rettssikkerheten til utlendinger​ som reiser inn i eller ut av riket, de som oppholder seg her, eller de som søker oppholdstillatelse eller annen tillatelse etter loven.

En utlending er per definisjon enhver som ikke er norsk statsborger. Utlendinger​ som har krav på beskyttelse, har en rekke rettigheter etter norsk rett, alminnelig folkerett og internasjonale avtaler som Norge er bundet av.

Vi kan bistå i søknader til utlendingsforvaltningen, samt klager og omgjøringsanmodninger på vedtak fra UDI og UNE. Vi bistår også i utlendingssaker for domstolene.

Beskyttelse (Asyl)
En utlending som er i Norge eller på norsk grense kan søke om å anerkjennes som flyktning. Den som anerkjennes som flyktning har rett til oppholdstillatelse (asyl), jf. utlendingsloven § 28.

Krav på beskyttelse fordrer at utlendingen har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. Videre er det et vilkår for beskyttelse at utlendingen som følge av forfølgningen er ute av stand til eller på grunn av frykten er uvillig til å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse.

I begrepet «forfølgelse» ligger at handlingen utgjør en alvorlig krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter, eller at flere handlinger til sammen er så alvorlige at de berører et menneske på en måte som kan sammenlignes med alvorlig krenkelse av menneskerettighetene. Forfølgelse kan bland annet ta form av vold, uforholdsmessig eller diskriminerende straffeforfølgelse eller -fullbyrdelse, eller handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller barn.

Oppholdstillatelse kan videre innvilges dersom utlendingen står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til sitt hjemland.

Selv om vilkårene for beskyttelse i utlendingsloven kapittel 4 ikke er oppfylt, kan det i spesielle tilfelle gis oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har en særlig tilknytning til Norge, jf. § 38. Dersom en utlending får avslag på søknad om oppholdstillatelse etter § 28, er utlendingsmyndigheten forpliktet til å vurdere om § 38 skal anvendes.

Ved vurderingen av om det foreligger sterke menneskelige hensyn som gir grunnølag for oppholdstillatelse, foretas en helhetsvurdering av blant annet om utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur til hjemlandet, om det foreligger tvingende helsemessige forhold, sosiale eller humanitære forhold i hjemlandet og om utlendingen har vært offer for menneskehandel.

Utvisning
Utlendinger som oppholder seg i riket uten oppholdstillatelse, på midlertidig oppholdstillatelse eller på permanent oppholdstillatelse, kan på nærmere bestemte betingelser etter utlendingsloven kapittel 8 bli utvist.

En utlending som ikke har fast eller midlertidig opphold i Norge, kan blant annet utvises dersom vedkommende grovt eller gjentatte ganger har brutt reglene i utlendingsloven, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlige uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, eller dersom utlendingen er ilagt straff som kan føre til fengselsstraff.

En utlending som har midlertidig opphold i Norge kan utvises dersom vedkommende for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff​ for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, dersom utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn ett år, eller for brudd på straffeloven​ § 182 første ledd (opptøyer), § 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse), § 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring), § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven), § 263 (trusler), § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år), § 374 første alternativ (grovt uaktsomt bedrageri) eller § 380 (grovt uaktsomt skattesvik), dersom utlendingen har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for brudd på straffeloven §§ 168, 189 annet ledd, 271 første ledd, eller dersom utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd.

En utlending​ som har permanent oppholdstillatelse​ kan utvises dersom utlendingen for mindre enn fem år siden i utlandet har sonet eller er ilagt straff​ for et forhold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, dersom utlendingen for mindre enn ett år siden her i riket har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i to år eller mer, eller for brudd på straffeloven​ § 182 første ledd (opptøyer), § 231 (narkotikaovertredelse), § 237 fjerde ledd (grovt uaktsom smitteoverføring), § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven), § 263 (trusler), § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år) eller § 374 første alternativ (grovt uaktsomt bedrageri), eller dersom utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner til at har begått et slikt lovbrudd.

I alle tilfeller kan en utlending ikke utvises dersom det vil være uforholdsmessig overfor utlendingen selv eller vedkommendes nærmeste familie i forhold til forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket.

Et endelig vedtak om utvisning, innebærer at utlendingens oppholdstillatelse opphører å gjelde, og hindrer utlendingen for innreise i landet for en bestemt periode på ett år eller mer.

Statsborgerskap
Søknad om norsk statsborgerskap gjøres gjennom UDIs hjemmesider hvor retningslinjene er enkle å følge. Reglene for å få innvilget statsborgerskap er avhengig av om utlendingen har hatt oppholdstillatelse i Norge, om utlendingen har hatt oppholdskort for familiemedlemmer av EU/EØS-borgere og om utlendingen tidligere har vært norsk statsborger.

Fra og med 1. januar 2017 må de som søker om norsk statsborgerskap, ha bestått en prøve i norsk muntlig og en prøve i samfunnskunnskap på norsk. Kravene gjelder alle mellom 18 og 67 år. Kravet om å bestå disse prøvene er i tillegg til kravet om at du må gjennomføre opplæring i norsk eller samisk for å kunne få norsk statsborgerskap.

Familiegjenforening
Det kan søkes om oppholdstillatelse på bakgrunn av gjenforening med familiemedlem, herunder blant annet ektefelle eller samboer eller barn. Andre familiemedlemmer kan også gis oppholdstillatelse dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, jf. § 49.

Oppholdstillatelse etter regelen etter § 40 for ektefeller og § 41 for samboere krever at begge partene er fylt 24 år. Ved oppholdstillatelse grunnet gjenforening med barn, er det et vilkår at barnet er norsk, at forelderen har foreldreansvaret for barnet, at forelderen bor fast med barnet og ikke er gift med eller skal bo sammen med barnets andre forelder.

Arbeidstillatelser
Etter utlendingslovens regler i kapittel 3 kan det gis oppholdstillatelse for å utføre arbeid eller yte tjenester i Norge.

Vilkårene er at utlendingen er fylt 18 år, at lønns- og arbeidsvilkår hos arbeidsgiver ikke er dårligere enn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen, at søkeren omfattes av en kvote som er fastsatt av departementet eller stillingen ikke kan besettes av annen arbeidskraft, og at det må foreligge et konkret tilbud om arbeid, da hovedsakelig en 100 % stilling.

Det kan videre gis oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet. Vilkårene er etter utlendingsloven § 25 at utlendingen er fylt 18 år og at det kan godgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften.

Utenlandske studenter som har tilsagn om opptak ved en godkjent utdanningsinstitusjon, kan få oppholdstillatelse. Dette fordrer at utdanningen er formålet med oppholdet og at det dreier seg om heltidsutdanning, samt at søkeren skal legge fram en plan for utdanningen. Utlendinger som har kompetanse som faglært men som trenger tilleggsutdanning eller praksis for å få den nødvendige godkjenningen av utdanningen i Norge, kan få tillatelse i til sammen to år.